Text i Billedkunst nr 7 ”Lys i mörket” av Hanne Hammer Stien 08.12.2009
Ulrika Pihlströms Svart serie har som tittelen antyder mørke undertoner, og her har kunstneren aktualisert
alvoret i miljøspørsmåletgjennom å skape et futuristisk noir-univers.
Grepet fenger i stor grad, til tross for at tekstbrokkene fjerner noe av dets umiddelbarhet og gjennomslagskraft.
Ulrika Pihlströms del av utstillingen, ≪Svart serie≫, frembringer det narrative grepet, i kombinasjonen mellom
tekst og bilde, et overraskende moment. Bilder av tre drapsofre med tilhørende tekst skaper et fremtidsscenario.
Det beretter om politikere som i sin egen tid lot vare å ta ansvar i forhold til miljøsporsmål på ulike vis blir drept
rundt 2020. Jeg har tenkt på det for; hvordan vil var tids handlinger, eller ikkehandlinger, bli sett på i fremtiden?
Vil vi bli stilt til ansvar for de valg vi gjør, eller ikke gjør, i fremtiden? I Philströms scenario er 1enden ikke
hverdagsmennesket. Hun ansvarliggjør i stedet en ikke identi1sert maktelite. Gråtonene, de små formatene og en
gjennomgående estetisk minimalisme i utstillingen, gjør kritikken antydende i stedet for pågående på tross av at
fotogra1ene av drapsofrene er brutale og konkrete. Fremtidsscenariet gir mening til resten av arbeidene som i
større grad skaper fragmenterte bilder av truet natur, og utagerende kultur. Fragmentene viser til oljeutslipp og
klimaendring, bakteriebomber og losjer.
Det politiske budskapet i Philströms arbeid sniker seg på betrakteren som går i dybden,
og refleksjonen kan således fortsette på vei fra Tromsø Kunstforening.
videoverket Svalbard (2009),som ble projisert i lav kontrast mot endeveggen. Man kunne skimte framtidsfartøy
som fløy ut fra en havn;det nye Svalbard? Gjennom fotografier av drapsofre knyttet Pihlström sig upp mot de
makabre tegningerne til Goya.”